logo


Varmepumpe

Varmepumpe -opptak av energivarmepumpens_virkemaate_liten

Når man planlegger innkjøp av varmepumpe, ser man på hvilke energikilder som er tilgjengelig og hvilke type varmepumpe som passer best til byggets behov for oppvarming. Med varmepumpeteknologi kan den fornybare energien benyttes ved at den heves til anvendelig temperaturnivå i varmepumpe-prosessen. Energien avgis til en varmekrets via en kondensator. Opptak av energi skjer
 gjennom en fordamper indirekte via en brinekrets fra berg, jord eller sjø, eller dirkte fra grunnvannet eller uteluften. Det er nødvendig med tilførsel av energi for å drive varmepumpeprosessen. Forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt angis som COP (coeffisient of performance) i teknisk beskrivelse. Jo høyere COP, jo mindre tilført effekt kreves for at samme avgitte effekt skal oppnås. Årsvarmefaktor er ett annet begrep som angir avgitt- delt på tilført energi til hele varmepumpen, inkl. sirkulasjonspumpe over et år.

Alle CTA varmepumper er utstyrt med sirkulasjonspumpeenergi_merke
i energiklasse «A», noe som vil gi en god årsvarmefaktor.

COP er gitt ved visse forhold, ved sammenligning av varmepumper basert på COP er det viktig at disse forutsetningene er like: turvannstemperatur, brinekretstemperatur ved væske/vann og utetemperatur ved luft/vann (angitt som W, B og A). Noen leverandører legger kunstige forutsetninger til grunn for å ende opp med høy COP. Se produktblad for COP ved gitte forutsetninger og effekter på CTA varmepumpene.

Med en bergvarmekollektor utnytter man cta-optiheat-hus_liten
den varmen som finnes lagret i berggrunnen. En eller flere energibrønner bores og utstyres med et lukket kollektorsystem som ansluttes til varmepumpen. Brønnens/brønnenes dybde er, på samme måte som ved jordvarme, avhengig av den mengde energi som skal utvinnes. Effekten på en varmepumpe som henter energi fra grunnvann er stabil, også i vinterhalvåret. Væskevarmepumper henter varme via en lukket krets med en blanding av vann og glykol. Væsken blir sendt ut og varmet opp av jord/sjø, for så å transporteres tilbake til varmepumpen.
.
I et jordvarmesystem utnytter man den energi som gjennom påvirkning av regn, sol, vind etc. lagres i jorden. Kollektoren består av et tynnvegget polyetenrør som graves ned i jorden på ca en meters dybde og med en til en og en halv meters mellomrom. Kollektoren (røret) fylles med en blanding av vann og frostsikringsvæske som transporterer jordvarmen til varmepumpen. Lengden på røret som graves ned i bakken varierer avhengig av den energien som varmepumpen skal hente ut av jordvarmesystemet, samt jordens beskaffenhet. Jordens beskaffenhet har svært stor betydning. Best er fuktig leire, mens tørr grusblandet jord er dårligere. Om jorden kun består av tørr sand, vil jordvarmekollektoren ikke fungere tilfredsstillende.
.
En sjøkollektor er bygd opp på samme måte som en jordkollektor. Med den forskjellen at røret forankres til bunnes i sjø, innsjø eller tjern, i stedet for å graves ned som jordvarme. Kollektor-rørets lengde er dels avhengig av varmepumpens effekt og dels hvilken energimengde som skal utvinnes.

I en varmepumpe som henter energien fra vannvannprinsippliten
grunnvannet, pumpes grunnvannet over fra en grunnvannsbrønn til varmepumpens fordamper eller via en mellomveksler, for deretter å dumpes tilbake til en sepparat mottaksbrønn eller resipient.

I luft/vann systemer utnyttes varmen i uteluften som cta_aerohet_ute_installasjon_stor
energikilde. Ved luft/vann varmepumpe sparer man investeringen i eventuellt borehull eller jordkolektor. Denne typen varmepumper fungerer best ved høye og middelshøye utetemperaturer men kan arbeide helt ned mot -20°C, men da med sterkt fallenede virkningsgrad (COP), samt økt hjelp av tilskuddsvarmen. aeroheat_inne_installasjon_liten
Den elektriske tilskuddsvarmen må være dimensjonert og utført for å greie hele effektbehovet når utetemperaturen synker under -20°C.

 

 

 
Variant VVS Norge AS ● Leverandør av miljøbevisst oppvarming

Web: D-SIGN