logo


Snøsmelteanlegg

Snøsmelteanlegg benyttes i arealer somsnosmelt_lillestrom_gatevarme
 ønskes is- og snøfrie i vinterhalvåret.

Typiske bruksområder er gater og fortau, men også mindre anlegg med gårds-
plasser, innkjøringer til garasjeanlegg og lekeplasser for å nevne noen. I de senere årene har også idrettsbaner og andre typer bruksområder kommet til.

Gå til systemløsninger for snøsmelteanlegg (sten, asfalt og gress)...

Oppbyggingen av et snøsmelteanlegg kan utføres på svært mange måter. Tradisjonelt har slike anlegg vært utført uten grunnisolasjon. Dette betyr imidlertid at responstiden dobles i forhold til anlegg med isolasjon.

Regulering

Vann med tilsatt frostvæske sirkulerer i et rør av PEX eller PE lagt i bakken. Smelteeffekten oppnås ved at varmen i vannrørene overføres til bakkens overflate. Vannet varmes via kjelesentralen fortrinnsvis indirekte via en varmeveksler. Reguleringen starter og stopper anlegget etter behov ved snøfall eller ved isdannelse på overflaten.

Våre reguleringssystemer for snøsmelteanlegg:
ETO2   ETR2   AC 3000

For små anlegg benyttes en elektronisk termostat ETR2 med utetemperatur- og bakkeføler for start og stopp av sirkulasjonspumpen ved veksleren. For å hindre frostsprengning av veksleren skal det etableres varmelås eller ventil med frostsikrings- termostat. Typiske anlegg er inngangspartier og tilsvarende mindre arealer.

For middels store arealer opptil 200 m² benyttes ETO2 som er en regulator med utendørs- og bakkeføler for styring av en shuntmotor og pumpe.

Styringen AC 3000, benyttes i større anlegg og har styring for flere soner med bakkefølere og «snøsniffer». Snøsnifferen registrer fuktighet og raske temperaturendringer i uteluften som normalt er en indikasjon på nedbør. Dermed kan snøsmelteanlegget komme i gang før selve snøfallet, og responstiden reduseres maksimalt.

Effektbehov

Nødvendig effektbehov til snøsmelteanlegg varierer etter ønsket funksjon og regulering, samt beliggenhet.

Dersom et snøsmelteanlegg skal dimensjoneres for momentan avsmelting under alle temperaturforhold, ville dette kreve svært store effekter på minimum 800-1000W/m², og er derfor en svært lite aktuell løsning. Normalt dimensjoneres anleggene slik at det ved snøfall bygger seg opp et lite teppe med snø på flaten. Snølaget fungerer da som isolasjon mot dekket og avsmeltingen går raskere. Fordampning og uttørking vil skje gradvis etter at snøen er smeltet.

Maksimalt effektbehov oppstår når nedbørintensiteten er størst og normalt når utetemperaturen er mellom 0 og –6°C.

Effektbehovet pr. m² rundt indre Oslofjord er 200-250 W/m². I deler av landet med mildere klima og moderat nedbørsintensitet vil effektbehovet ligge på ca 175-200W/m². I kaldere og nedbørsintensive områder bør man vurdere effekten på ca. 300W/m².

Rørene i bakken kobles til en fordeler som enten plasseres innendørs, eller i en utvendig kum. Fordeleren tilknyttes varmeveksleren i kjelesystemet.

Varmeveksleren kan tilknyttes kjelesystemets tur/retur som parallellkobling, eller på varmeanleggets returledning som seriekobling for å utnytte tilgjengelige temperaturer maksimalt. Spesielt er dette vanlig på fjernvarmeanlegg hvor temperaturutnyttelse gir best økonomi.

 
Variant VVS Norge AS ● Leverandør av miljøbevisst oppvarming

Web: D-SIGN